Skip to main content

PUBLIC RELEASE DATE: 4 August 2004

Vandrerutene til utrydningstruede skilpadder langs havstrømmene avslørt av satellitt



En utrydningstruet lrskilpadde

Full size image available here.

Oppskytingsstedet for Europas satellitter p Atlanterhavskysten av Fransk Guyana er ogs utgangspunktet for en en annen og like bemerkelsesverdig reise, den utrolige vandringen til den sterkt utrydningstruede lrskilpadden.

Forskere har brukt sporingsutstyr for flge de lange vandringene til enkeltindivider og deretter sammenlignet rutene med informasjon om havforholdene, blant annet kart over havstrmmer som genereres i tilnrmet sanntid av satellitter som ESAs ERS-2 og n Envisat. De har forskt finne koblinger mellom de tilsynelatende tilfeldige rutene som skilpadder flger og lokale havforhold, for p den mten utvikle strategier for redusere den utilsiktede, men ddelige trusselen som dyphavsfiske representerer for lrskilpaddene.

Disse kjempereptilene som kan bli 2,1 meter lange og veie inntil 365 kg gr i land en kort periode for legge egg p strendene i Fransk Guyana og nabolandet Surinam, skilpaddenes siste gjenvrende rugeplasser rundt Atlanterhavet. Omtrent ni uker senere klekkes ungene og setter kursen mot sjen, for komme tilbake nr de er kjnnsmodne og legge sine egne egg.

Det er dessverre langt fra noen selvflge at alle skilpaddene kommer tilbake. I pen sj kan skilpaddene dykke helt ned til 1230 meters dybde p leting etter mat, men som oftest svmmer de ikke dypere enn 250 meter. Dette gjr dem srbare for linefiskernes kroker, og hundretusener av slike kroker settes over hele Atlanteren hver dag.

Utilsiktet fangst av lrskilpadder har bragt den 100 millioner r gamle arten til randen av utryddelse i Stillehavet og Det indiske hav. I Atlanterhavet er de mer tallrike delvis p grunn av linefiskeforbudet for amerikanske fiskerne i de nordlige farvannene - men bestanden reduseres likevel faretruende raskt.

En rapport som nylig ble publisert i Nature Magazine, sammenfatter arbeidet som hittil er utfrt for kartlegge lrskilpaddenes bevegelser i Atlanterhavet. Rapporten ble lagt frem av en forskergruppe fra det nasjonale franske forskningssenteret i Strasbourg, Louis Pasteur-universitetet, det regionale miljdepartementet i Fransk Guyana samt selskapet Collecte Localisation Satellites (CLS) i Ramonville, som spesialiserer seg p satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, datainnsamling og jordobservasjon.



Skillpaddebevegelser kombinert med hydemler-data

Full size image available here.

I Stillehavet flger lrskilpaddene avgrensede korridorer under vandringene. Forskerne hpet at fisket kunne reguleres i de aktuelle sonene hvis bestanden i Atlanterhavet oppfrte seg p samme mten.

Fra 1999 er bevegelsene til individuelle skilpadder kartlagt ved hjelp av det CLS-administrerte Argos-systemet. Systemet er basert p radiosendere som kan posisjonsbestemmes med en nyaktighet p 150 meter over hele verden. I dag er seks amerikanske NOAA-satellitter utstyrt med Argos-mottakere, og ESAs MetOp-serie kommer til slutte seg til systemet nr den frste satellitten blir skutt opp neste r.

Skilpaddenes bevegelser ble deretter plottet inn p kart over uregelmessigheter i havflatenivet som blir generert ved samordne data fra radar-hydemleren i ESAs ERS-2 med tilsvarende data fra NASA-CNES-satellitten TOPEX-Poseidon.

Som Envisat, er forgjengeren ERS-2 en del av en utvalgt gruppe satellitter som er utstyrt med radar-hydemlere. Ved hjelp av tusenvis av radarpulser fra havoverflaten hvert sekund kan ekstremt nyaktige hydemlinger utfres. Uregelmessigheter i hydenivet som registreres av denne typen instrumenter, er ofte en indikasjon p havstrmmer og virvler. Varme strmmer kan ligge opp til n meter hyere enn kaldere vannmasser.

Ved sammenligne resultatene fra flere radar-hydemlere, kan hyppigere og mer nyaktige mlinger utfres enn med n enkelt satellitt. N som oppdraget til ERS-2 er fullfrt, vil for eksempel resultater fra Envisats RA-2instrument bli kombinert med tilsvarende data fra den fransk-amerikanske Jason-satellitten og det amerikanske sjforsvarets GFO-satellitt.

Hydemlingene har vrt svrt nyttige fordi vi har kunnet kontrollere skilpaddenes bevegelser i forhold til havstrmmene, sier Philippe Gaspar, medforfatter av artikkelen i Nature og leder for avdelingen for satellittoseanografi ved CLS. Vi har funnet ut at skilpaddenes forhold til havstrmmene endrer seg betydelig i lpet vandringene.



ESAs Envisat-satellitt

Full size image available here.

Til forskjell fra artsfrendene i Stillehavet flger ikke lrskilpaddene i Atlanteren avgrensede korridorer. De sprer seg over store omrder. Skilpaddene utfrer for eksempel lange vandringer i rett linje, enten nordover eller mot ekvator, og de krysser havstrmmene nr de stter p dem. Et eksemplar var under 500 km fra Vest-Afrika da den snudde, og et annet svmte nesten til Nova Scotia.

Nr de har kommet frem til Golfstrmmen eller ekvatoromrdet, har skilpaddene en tendens til ta det mer med ro, og flger deretter frontene i forbindelse med lokale havstrmmer, omrder som vanligvis er rike p marint liv.

Av nyaktig samme rsak benytter dessverre ogs fiskefltene disse frontsystemene, s skilpaddene befinner seg p utsatte steder. Resultatene innebrer at begrensede fiskerestriksjoner i Atlanteren sannsynligvis ikke vil ha srlig betydning for utilsiktet fangst av skilpadder. Derfor br andre lsninger overveies, for eksempel skilpaddevennlig fiskeutstyr som nylig er utviklet av NOAA og anbefalt av World Wildlife Fund.

I mellomtiden fortsetter kartleggingen av lrskilpadder. Gaspar fortsetter: Vi forsker n beregne hvor fort skilpaddene svmmer under forflytningene ved bruke totalhastigheten som registreres av Argos-mottakerne og deretter trekke fra havstrmmenes hastighet ut fra hydemlingene. Dette er aldri gjort fr, og br gi oss nyttig informasjon om energien de bruker under vandringene.

Franske skoler har ftt muligheten til delta i et undervisningsprosjekt om havforskning som kalles Argonautica. Skoleklassene deltar i Argo-luth-prosjektet, der de analyserer skilpaddenes bevegelser i forhold til resulatater fra MERCATOR, en modell som dekker de nordlige og ekvatoriale delene av Atlanterhavet og benytter faktisk informasjon fra radar-hydemlere.

###