Skip to main content
PUBLIC RELEASE DATE: 21 juli 2004

Farlige monsterbølger avslørt av ESAs radarsatellitter



Et sjeldent fotografi av en kjempeblge
Credits: Philippe Lijour

Full size image available through contact

Det man trodde var en sjmannsmyte, ekstreme blger hye som tietasjers hus, er n akseptert som en hovedrsak til store skipskatastrofer. Observasjoner fra ESAs ERS jordobservasjonssatellitter med radar viser at disse gigantiske blgene ikke er uvanlige, og resultatene brukes n for studere hvordan de oppstr.

Ekstreme vrforhold har senket mer enn 200 supertankere og containerfartyer med en lengde p over 200 meter i lpet av de to siste rene. I mange tilfeller antar man at kjempeblger er hovedrsaken.

Sjfolk som har overlevd lignende blger, har utrolige historier fortelle. I februar 1995 mtte cruisefartyet Queen Elizabeth II en 29 meter hy kjempeblge under en orkan i Nord-Atlanteren. Kaptein Ronald Warwick beskrev den som en enorm vegg av vann det s ut som om vi var p kollisjonskurs med de hvite klippene ved Dover.

Og i lpet av en uke i mnedsskiftet februar-mars 2001 fikk to solide cruiseskip Bremen og Caledonian Star vinduene p broen sltt inn av 30 meter hye blger i Sr-Atlanteren. Frstnevnte farty ble liggende drive i to timer uten styring eller fremdrift.

Disse tilfellene inntraff mindre enn tusen kilometer fra hverandre, sier Wolfgang Rosenthal seniorforsker ved GKSS Forschungszentrum GmbH i Geesthacht i Tyskland som har studert kjempeblger i mange r. All elektronikk sviktet ombord p Bremen mens fartyet drev parallelt med blgene, og mannskapet fryktet at deres siste time var kommet fr de elektroniske systemene begynte fungere igjen.

Samme fenomen kan ha senket mange fartyer som har vrt mindre heldige. I gjennomsnitt synker to store skip hver uke, men disse havariene granskes ikke s grundig som flyulykker. Drlig vr blir som regel angitt som eneste rsak.

Oljeplattformer til havs har ogs blitt rammet: 1. januar 1995 ble Draupner-plattformen i Nordsjen truffet av en blge som ble mlt til 26 meters hyde av et laserinstrument om bord, til tross for at den generelle blgehyden bare var cirka 12 meter.

Radarobservasjoner fra denne og andre plattformer (radarutstyr p Goma-feltet i Nordsjen registrerte 466 kjempeblger i lpet av 12 r) bidro til at at tidligere skeptiske forskere skiftet mening, forskere som p statistisk grunnlag hadde hevdet at s store avvik fra den gjennomsnittlige blgehyden bare kunne forekomme hvert 10 000 r.

Det har avgjrende sikkerhetsmessig og konomisk betydning at kjempeblger faktisk forekommer forholdsvis ofte, fordi dagens fartyer og installasjoner til havs er konstruert for tle en maksimal blgehyde p bare 15 meter.

I desember 2000 tok EU initiativet til forskningsprosjektet MaxWave for bekrefte forekomsten av kjempeblger, finne ut hvordan de oppstr og vurdere hvilken betydning dette har for konstruksjonen av skip og installasjoner til havs. Som en del av MaxWave ble data fra ESAs ERS-radarsatellitter frst brukt til kartlegge den globale forekomsten av kjempeblger.

Uten radarovervking fra luften ville vi ikke ha hatt muligheter til finne ut noe, sier Rosenthal, leder for MaxWave-prosjektet som strakte seg over tre r. Det eneste vi hadde holde oss til var radarinformasjon fra oljeplattformer. Derfor var vi interessert i benytte oss av ERS helt fra begynnelsen.

ESAs tvillingsatellitter ERS-1 og 2 skutt opp henholdsvis i juli 1991 og april 1995 har begge en Syntetisk aperturradar (SAR) som hovedinstrument.

SAR fungerer i flere ulike moduser. Nr satellitten befinner seg over havet, er radaren i blgemodus og sker over et utsnitt av havoverflaten p 10 x 5 km med 200 kilometers mellomrom.

Disse sm utsnittene omformes deretter til gjennomsnittsverdier for blgeenergi- og retning, skalte havblgespektre, ved hjelp av en matematisk beregningsmodell. ESA gir allmennheten tilgang til disse spektrene. De er nyttige hjelpemidler for meteorologiske institusjoner for lage mer nyaktige vrprognoser for havomrder.

De originale utsnittene er ikke fritt tilgjengelige, men opplsningen p ti meter gjr at de innholder en mengde nyttig informasjon, fortsetter Rosenthal. Havblgespektrene inneholder gjennomsnittsverdier for forholdene p sjen, mens utsnittene viser hyden p hver enkelt blge, innbefattet de ekstreme blgene vi er interessert i.

ESA ga oss informasjon som omfattet tre uker rundt 30 000 separate utsnitt som var avskt rundt tidspunktet da Bremen og Caledonian Star ble truffet. Bildene ble viderebehandlet og automatisk gjennomskt etter ekstreme blger ved det tyske DLR-romsenteret.

Til tross for den relativt korte perioden som informasjonen dekket, kunne MaxWave-gruppen identifisere mer enn ti ulike kjempeblger med en hyde p over 25 meter ulike steder p jorden.

Etter ha fastsltt at disse blgene eksisterer i et strre antall enn noen hadde forventet, blir neste skritt analysere om de kan forutses, sier Rosenthal. MaxWave ble formelt avsluttet p slutten av ret i fjor, men arbeidet viderefres p to mter vi forsker forbedre skipskonstruksjonene ved studere hvordan fartyene synker, og vi undersker mer satellittinformasjon for se om det er mulig forutse disse kjempeblgene.

Et nytt forskningsprosjekt som har ftt navnet WaveAtlas, skal bruke ERS-utsnitt innsamlet gjennom to r for lage et globalt kart over kjempeblger og gjennomfre statistiske analyser p grunnlag av dette. Prosjektleder er Susanne Lehner, professor ved avdelingen for Applied Marine Physics ved Universitetet i Miami. Hun var ogs involvert i MaxWave sammen med Rosenthal ved DLR.

se gjennom bildeutsnittene fles som fly fordi du kan flge forholdene p sjen langs satellittens bane, sier Lehner. Andre ting, for eksempel isflak, oljeflak og fartyer, er ogs synlige p bildene, s det kan vre interessant bruke dem til andre forml ogs.

Bare radarsatellitter kan samle inn den globale informasjonen som er ndvendig for statistisk analyse av verdenshavene, fordi de kan se gjennom skyer og i mrke i motsetning til optiske instrumenter. I drlig vr er derfor radarbilder den eneste relevante informasjonen som er tilgjengelig.

Noen sammenhenger er allerede funnet. Kjempeblger er ofte knyttet til steder der vanlige blger mter havstrmmer og virvelstrmmer. Havstrmmen forsterker blgeenergien ved samle den p et lite omrde (Lehner sammenligner dette med en optisk linse). Dette gjelder spesielt i forbindelse med den fryktede Agulhas-strmmen utenfor stkysten av Sr-Afrika, men andre havstrmmer, for eksempel Golfstrmmen i Nord-Atlanteren, kan ogs knyttes til kjempeblger der den treffer blger fra Labradorsjen.

Men informasjonen viser ogs at kjempeblger kan oppst langt fra havstrmmer, ofte i nrheten av vrfronter og lavtrykk. Under langvarige stormer som varer i over 12 timer, kan vinden forstrre blger som beveger seg i en optimal hastighet som er synkronisert med vinden. Hvis blgene derimot beveger seg raskere eller langsommere enn stormen, vil de opplse seg eller falle sammen.

Vi har funnet noen av rsakene til at kjempeblger oppstr, men ikke alle, avslutter Rosenthal. Etter planen skal WaveAtlas-prosjektet pg til frste kvartal 2005.

###